Overnattet i bilen på Årosbrygga, en mørk sen-sommerkveld.

Endelig skulle jeg forsøk å få til noe jeg har drømt om et år: svømme med sel – i Oslofjorden!

Jeg så den i fjor. Jeg vet hvor den bor…

Jeg vet også at kloke dyr gjør unna frokosten før båt-i-helgen-folket inntar fjorden.

Så tidlig, før noen som helst hane hadde overhodet overveiet dagens bråk, var jeg sakte glidene i min kano mot H`øyas enda så nattmørke skogbredd.

Den ene ørnen var allerede ferdig med sitt menystudium og hadde valgt ut sin rett: en andemor med tre små forsøkte å holde seg under vann så lenge at ørna skulle fly sin vei…om igjen og om igjen! Ørnen sirklet – endene dykket..om igjen og om igjen..

Det at den hvite kanoen min kom reddet antagelig en unge…endene våget å være nære meg og båten, – men ørna ønsket ikke slikt. Den tok med seg intimsfæren sin og gled over til Frogn siden.

Vel i land, dukket utrolig nok selhodet nysgjerrig opp midt i bukta! En bukt jeg kjenner hver bunnstein i, etter tiår med snorkling der. Jeg gledet meg vilt til å møte den der nede i vannet og gjorde meg raskt klar. På vei ut, med svømmeføtter på og masken klar på panna, snorklen dinglende ved det ene øret – (badebukse glemte jeg) – skulle jeg ta et raskt førstebilde av det småfrekke hodet som stirret undrende på meg.

Men…!

Kameraet, som jo særlig skulle være med meg ned i vannet for å portrettere denne morgenfriske fyren, og også forsøke å filme samsvømming mellom mann og sel….det virket ikke!!

Vel, virket gjorde det jo.

Det førtalte meg lakonisk: Memorycard not insert. Please insert card.

!!

Det kortet sto i PC`en på kjøkkenet hjemme det.

Jeg hadde glemt å sette det tilbake til kameraet før jeg dro hjemmenifra.

DET gir en flau følelse, det!

Så det ble ingen dans med sel. Jeg ville ikke  ta sjansen på “å skremme den” – før jeg i hvertfall hadde en sjanse til å bruke kameraet samtidig. Slik sjanser vil en ikke forspille.

Det fikk bli neste helg.

Slukøret ruslet jeg over til den andre bukta – godt i avstand fra Selens frokostbukt og tok i hvertfall en liten svømmetur, før jeg padlet tilbake og bega meg oppover innlandet igjen.

…ikke særlig fornøyd med meg selv…

Vestfjorden, – Gråøya og H`øya – på denne tiden av året kan være nydelig.

Jeg tok en tur en torsdag ettermiddag, overnatter i telt på H`øya – for å danse med sild i morgensolen!

Ikke bare jeg var tidlig oppe! De to ørnene holdt sin morgenbalett, stadig stigende høyere og høyre inn i morgensolen. Jeg fikk et flott videoopptak!

Men, – jeg skulle ned i vannet…

Der nede ble jeg hilset velkommen av en antagelig sulten krabbe, – med et noe for stort selvbilde, kanskje….?…

..og jeg overvar dagens første morgenkrangel….

…før jeg fant stimen – og tilbrakte en herlig tid med den!

men selv slike stjernedager har en slutt….

og ved litt sene lunsjtider fredag, padlet jeg tilbake til bilen og forlot barndommen…..igjen.

NariNano-2 dro over fjellet til Hardangerfjorden!

Hardangerfjorden har to “Bunner” – Simafjorden og Osafjorden.

Vi begynte med Simafjorden på fredag ettermiddag:

Der inne, når Hardangerfjorden ikke kommer lenger i Eidfjord-løpet sitt, ligger Sima kraftanlegg.

Vi satte kursen tvers over fjorden – på første padletur med ny kano. En utrolig båt! Enormt stødig, tung og stabil – som skapt til disse turene vi skal ha i årene som kommer!

Ute på fjorden blir overblikket flott…

Et vakkert landskap en vakker dag…

Vi legger til land på den hus og veiløse vestsiden av fjorden.

Tiden er kommet for å se nærmere på bunnen, så vi vender tilbake til bilen og snorkleutstyret.!

“Hardangerflyndrer” oppfører seg som flyndrer flest…

Så nærmer kvelden seg. – vi skal videre til neste fjordbunn: Osafjordens innerste…

………

Vi rekker uventet en sen, siste ferge…

…og opplever tropenatt i Ulvik, Hardanger! Nydelig!

Vel en mil lenger inn våkner vi lørdag morgen til en lummer dag i Osa, – Hardangerfjordens bunn i Osafjord – løpet sitt.

Vi sjøsetter igjen NariNano-2 og begir oss ut på fjorden.

Fjelltoppene så vi aldri – de lå og sov i skyenene denne tidlige morgenen….

Det gjorde nok alle mennesker også…vi så aldri noen…

- bare den lille klyngen med hus..

…og “dei to små raude bortenføre“

Så var tiden kommet til å besøke denne bunnens bunn!

Så: jeg så altså en fisk! Fant du den?

……………..

Hardangerfjordens bunn i boks!

Sognefjorden neste, – men først skal denne flotte kanoen pussses, males og ordnes! Måtte den vare evig!

Dekkskano!

DET er det kanoen er blitt nå! På en Karlskrona Viggen seilbåt!

Ligger ved kai på Bygdø…..

Et herlig liv for en kano!

Henge etter og duve i sjøen.

Så padling og seiling blir på en måte to sider av samme sak nå!

Følg seilbåten NARI, og kanoen, – her:

Snø smelter sakte…svært sakte.

Påsken er fortsatt vinter, – men det er som om bølgeskvulpene ligger klare under råtten is og ikkelengerhvit sne.

Og tankene er for lengst i sommeren.

Er for lengst på søken etter nye dyp.

Gleder seg.

Frydefullt.

Eneste trøst er jo at det var fint å få den nå, på den første Innsjøer i Norge turen!

Jeg bare dro på padletur, jeg. Jeg undersøkte ingenting om vannet før jeg dro.

Artig lite vann, tenkte jeg og kost meg noen timer en tirsdag formiddag i september:

Ludder`n tok seg en badetur først…deretter siesta i bilen, mens jeg padlet…

Sivet var artig, syntes jeg….

nokså tette saker..

Når jeg så kom hjem, så sjekket jeg info om denne lille sjøsaken på nett, og fant denne:

Oi! – jeg ante jo ikke at dette lille vannet var så spennende! – Og jeg ante da ikke at det v ar naturreservater her, og at de handlet om sivområder!! Heldigvi hadde jeg bare “vært i sivet” på østsiden…..

Men jammen lærte jeg! Først undersøke “fakta og forhold” – så padle! Slik blir rekkefølgen fra nå av!

Mine foreldre plantet en furu når jeg ble født, – i 1950, og den vokste seg, akkurat som meg stor og sterk, på feil sted…

Slik så den ut i fjor, når jeg en tidlig vårdag stjal meg en tur for å se..

Det gjorde godt å se det!

Men så, på turen nå i august 2009! Da så jeg som tre slik ut:

Visste de ikke at det var meg?! Vet de ikke at trær HAR sjel?

nåvel, – de gjorde vel ikke det……

Håper de trives der, disse nye.

Jeg får se det positive i det: det blir spennede på neste padletur, om et år, å se hvordan det ser ut da!

For kanskje jeg skyter fra stammen….?

Det har lenge vært planen å dykke foran Nore Stavkirke, og i dag var en god dag for det!

Egentlig ganske rart å dykke i saltvann den ene dagen og i ferskvann den andre..

Ferskvannet virker uendelig kjedelig sånn med en gang, – men så: om en vil se etter:

…og Emm?

Hun gjorde det hun skal gjøre: satt helt stille og fulgte meg nøye med øynene…!

Flott hund!

Jeg lovet meg å komme tilbake og spise middag der, så idag dro jeg fra numedal ved 10 tiden…

Vel framme instalerte jeg meg som i “gamle dager” og hadde min nøtteposemiddag før det første dykket.

Turen ut hit var preget av to ting: For det første disse “fjordherper`ne”!

Hvorfor får de lov til holde på med dette?

Det andre var algeblomstringen i vannet! Den var formidabel, og det hadde begynt å danne seg skum på overflaten.

Tid for første dykk:

Nede i vannet var det nå tre typiske forhold:

For det første ser mye bunn svært død ut! Slik så det ikke ut her for 10 år siden!

Det andre var at det algefylte vannet “flommet over” av fiskeyngel!

Jeg hadde et sted igjen å besøke, på denne “Takk for iår” turen til Gråøya:

Det er ikke få bøker som har blitt lest, og ikke lite eksistensialisme som har brust her på dette stedet!

Fram for alt et sommerforelskelsens og romantikkens sted!

…og når jeg dykker, så ser jeg at slike emosjoner fortsatt preger dette stedet:

Takk for gjensynet, Gråøya! Nå drar jeg mot vest!

Vi ses til neste år!

Tidlig, tidlig morgen kjørte vi fra et stille Numedal og ned mot Oslofjorden.

Vi brukte Åros Brygge som utgangspunkt. Der er det greit å parkere og greit å sette kanoen ut.

Vidunderlig følelse å gli utover en blank Vestfjord! ( den heter det, denne delen av Oslofjorden)

Rett ut for Åros brygge ligger Gråøya, denne mystiske og myteomspunnede øy, dette bots og kontemplasjonsområde (forvisningsområde) for middelalderens munker, denne øya med gravplasser fra Jernalder, men sin Flussspat og vakre krystaller i berggrunnen, og ikke minst: med sin artsrikdom både på land i vannet.

Første landkjenning ble ved “Skjæret” , – der er morgensola klar og varm!

Deretter padlet jeg rundt odden

og kom til “baksiden” av Gråøya, den siden som vender mot den store og kjente Håøya.

Her, på baksiden, er det gammel skog. Områder som ikke ble rammet av hugsten til Sølvverket på Kongsberg i sin tid, og oppe på øya ligger et svært særegent urskogområde.

Så derfor er dette selvfølgelig tilholdssted for vilt og fugl igjennom uminnelige tider.

Fordi jeg med min kano kan komme glidende nokså ubemerket, klarte jeg å ta disse bildene av en fiskeørn, med et lite Canon G9 digitalkamera:

En herlig opplevelse, – en kano(n)opplevelse!

Denne baksiden av Gråøya har et utall av flotte sole og badesteder!

For meg var det nå tid for kaffe, og landkjenning to ble her på “Plata!

…et lite dykk mens kaffevannet kokte opp:

“Knatten” – mitt favorittsted, var opptatt. Det lå en båt på baksiden…

Neste tur vil ha middag der!

Tredje landkjenning ble på den enden av Gråøya som vender mot Sætre. Der møter øya vannet som kommer fra Åroselva, så der er det litt spesielle bunnforhold og en annen vannkvalitet enn ellers.

Her er det lett å finne østers, så tiden var kommet for et litt lenger dykk.

Det er 10 år siden jeg dykket her sist, og jeg fant to arter jeg ikke har sett før:

Først en slags klump, kule, – som sitter festet på vertikale flater:

og så et slags “lav” / belegg, som sitter på horisontale flater:

Å padle kano blir sett positivt på! Det var helt tydelig. Alle som passerte hilste!

Jammen var jeg ikke alene om å ha revurdert holdningen til hva som er egnet framdrift i et moderne økologisk perspektiv:

og særlig her kommer kontrasten godt fram!

- – - – - – - – - -

En flott kanodag på fjorden! Tiden var kommet for å sette kursen mot Årosbrygga og bilen.