5: Jeg er et tre, – også…

Når jeg padler forbi Fjordveien ved Årosbrygga, så ser jeg opp på gamle “Fjellhøy” – mine besteforeldres og min barndoms sommerrike, – på mange måter min barndoms eneste glede, – og der jeg hentet alle kreftene..i mange, mange år, – før det ble borte. Før det ble solgt….

Mine foreldre plantet en furu når jeg ble født, – i 1950, og den vokste seg, akkurat som meg stor og sterk, på feil sted…

Slik så den ut i fjor, når jeg en tidlig vårdag stjal meg en tur for å se..

Det gjorde godt å se det!

Men så, på turen nå i august 2009! Da så jeg som tre slik ut:

Visste de ikke at det var meg?! Vet de ikke at trær HAR sjel?

nåvel, – de gjorde vel ikke det……

Håper de trives der, disse nye.

Jeg får se det positive i det: det blir spennede på neste padletur, om et år, å se hvordan det ser ut da!

For kanskje jeg skyter fra stammen….?